Ultimate guiden: Programmatisk Annonsering

(Skjermdump)

Direkte kjøp av nettannonser

«Programmatic» har blitt en et populært tema i media- og annonsering bransjen. Tidligere kjøpes nettannonser via telefon eller mail, bedrifter direkte kontakter annonsøren og avtales en fast pris. Annonsen publiseres til alle brukere på nett og hadde ingen spesifikk målgruppe, det var lite data involvert samtidig var det lite oversikt over resultatene. Bedrifter visste lite om annonsen funker eller ikke og det var ikke mulig å «remarketing» der og da når de visste om den endelige målgruppen. Den tradisjonelle måten kjøp og salg av nettannonsering funker ikke optimal og det er da programmatisk annonsering kommer inn.

Programmatisk annonsering

«Programmatic media buying, marketing and advertising is the algorithmic purchase and sale of advertising space in real time. During this process, software is used to automate the buying, placement, and optimisation of media inventory via a bidding system. Automating the process means that it can be done in real time and doesn’t rely on the human touch, manual insertions and manual trading.» – Russell O’Sullivan, Senior Digital Marketing Manager

«Programmatic» er den nye måten å kjøpe nettannonsering på, publisisten tilbyr en annonseplass gjennom en auksjon og dette foregår i sanntid og som regel i et stort plattform. Programmatisk annonsekjøp er en datadrevet annonse kjøp det vi kjenner aller mest til er kanskje Google Adwords. Systemet velger ut de riktige kundene som virkelig er interessert i deres tjeneste eller produkt. Det foregår en budgivning runde hvor bedriften som byr høyest og er relevant får annonseplasser. Sanntids auksjoner forgår gjennom et annonsenettverk og annonsebørser og ting skjer på noen få minutter. «Programmatic» gir bedrifter tilgang til DSP som er en plattform som kobles mot annonsebørser og annonsenettverk. Annonsebørser er for eksempel Google og Appnexus som har mange sider under seg som Facebook, Finn.no, mens annonsenettverk kan være Google displaynettverket.

 

To måter å kjøpe nettannonsering på: 

(Skjermdump)

Enten kan annonsørene være med i en åpen auksjon, er du en av de eksklusive annonsørene får du tilgang til private auksjoner:

Åpen Auksjon: Real Time Bidding

Dette er en åpen plattform hvor det samles den som tilbyr annonseplass og annonsørene som skal være med i budgivningen. Annonsøren har tilgang til DSP har som sagt tilgang til annonsebørser og annonsenettverk derav kan de delta i åpen auksjonen. Gjennom DSP kan annonsøren legger inn et bud for hver visning og den som byr høyest og oppfyller visse kriterier som ble satt vinner annonseplassen hos publisisten. Hovedoppgaven for annonsøren er å kjøpe den riktige annonseplassen som treffer den riktige målgruppen som de har definert seg. Selger du bilprodukter bør du velge en annonseplass/sider som har noe med biler å  gjøre eller sider som er ute etter samme målgruppe. Real time bidding betyr at budgivning og erstatning av annonser skjer der, i det minuttet annonsøren vinner annonseplassen erstattes annonsene automatisk.

Private auksjoner: (PMP – Private Market Place)

Private auksjoner gir mulighet for populære og eksklusive nettsider til å tilby annonseplass for utvalgte annonsører i en lukket budrunde. Det vil også koste deg noen kroner for at du kan være med i budrunden. Det settes sammen en annonse inventar pakke som skal selges til utvalgte kjøpere. De utvalgte kjøpere vil få tilgang til den beste annonseplassen/nettsiden før resterende plasser blir tilgjengelig for åpen auksjonen. Forskjellen mellom private auksjoner og åpen auksjon er at annonsøren kan tettere samarbeide med nettsiden, mens i åpen auksjon unngås direkte salg og kjøp av nettannonsering.

6. Gode grunner til at bedrifter bør benytte programmatisk annonsering:

  1. Samles all data om kunden: BIG DATA

Cookie gir tilgang til overvåkning av forbrukernes adferd på nett, systemet kan se hva kunden er interessert, deres kjøpe mønster, hvilke produkt blir mest likt av forbrukerne. Har du ikke merket at når du går inn på Nelly.no for å se på sko og før du er ute av siden så vil det dukke opp en annonsen av de samme skoene du har sett på. Dette kommer av at Cookie legger igjen spor om forbrukerne for at bedrifter kan derav benytte informasjonen til å skreddersy annonser som interesserer brukerne. Det foregår analyser av data om kunder, interessenter og markedet. All informasjonen som ligger der ute brukes til å lage den beste kampanjen.

Ulempen med at bedrifter får en stor tilgang til Big Data er at ingenting blir privat lenger. Når en bedrift sitter med så mye informasjon vet de hvordan de kan påvirke på best mulig måte og de vet hvilke produkter eller tjenester som vekker din interesse. Dette er både skummelt og samtidig kjipt fordi du blir så fristet til å kjøpe masse produkter som du kanskje egentlig ikke trenger.

  1. Ekskludere kunder som ikke er relevante:

Fordelen med «Programmatic» er at systemet kan ekskludere kunder som ikke er relevant for ditt produkt og heller velger de riktige kundene som er virkelig interesserte. Målgruppeanalysen gjør at systemet klarer å levere annonser til definerte målgruppen.

«Through superior insights and real-time data, our platform calculates who your target audience actually is. By making that audience identifiable and 100 % targetable, you can be sure that your message reaches those who truly care.»

– Delta Projects

  1. Stort plattform:

Systemet opererer i et stort plattform som inneholder de største mediekanalene. Annonsene eksponeres i et stort plattform som inneholder utrolig mange mennesker.

  1. Sanntid:

Fordelen med at ting skjer i sanntid er at det optimaliseres resultatet, du kan skru av en kampanje som ikke lenger fungerer og heller «retargeting» som gjør at du kan der og da retter annonsen mot en annen målgruppe som kanskje er interessert i ditt produkt.

  1. Tid spart:

All skjer på noen få minutter systemet er automatisert som gjør at salg og kjøp av annonser kan gjøres på noen få minutter. Den som har høyest budgivning vinner annonseplasser og nye annonsen erstattes automatisk. Det er utrolig få ledd som er involvert når dette foregår og det gjør at salg og kjøp av annonse blir enklere og raskere.

  1. Frekvenskontroll:

Du kan kontrollere hvor ofte du ønsker å vise annonsen for dine potensielle kunder. Dette er en smart måte å hindre overeksponering overfor kundene. Anbefalt visning er 5 ganger om dagen i følge av Eirik fra Deltaprojects, men dette er avhengig av hva slags produkttype du har og hvilke målgruppe du ønsker å nå. Noen målgrupper har høyere toleranse for reklamer enn andre.

Fremtiden for Programmatisk annonsering:

Uten tvil vil programmatisk annonsering blir fremtidens måte å annonsere på. Det blir mer og mer tatt i bruk av bedrifter fordi systemet gjør det enkelt å gi bud og finne annonseplasser, og ikke minst treffe de riktig kundene. Annonser blir mer personaliserte, forbrukerne blir mer og mer fristet til å gjøre handel. Annonse Systemet blir mer machine learning og smartere, den vil klare å skjønne og forstå oss forbrukerne bedre og brukeropplevelsen vil forbedres. Annonsene blir mindre ansett på som spam.

«Programmatic» har skapt en revolusjon i medieverden og det fortsetter å forbedre seg. Fra en av forbrukernes perspektiv synes jeg «programmatic» er utrolig spennende og det gjør enklere for oss å finne produkter vi er interessert, selv om det er skummelt å vite at bedrifter sitter å overvåke oss så tror jeg vi skal klare å overleve med det.

For å få mer forståelse om «Programmatic» kan du se video her: 

 

Relaterte poster:

https://www.theinternetworks.co.uk/2014/06/publishers-know-costly-truth-programmatic-ad-sales/

https://www.deltaprojects.com/ 

https://blogg.synlighet.no/hvordan-kjope-programmatic-og-rtb-annonsering/

http://www.applift.com/blog/mobile-programmatic-advertising

/ Sasiwimon Saenkham

Displayannonsering gjennom Google Displaynettverk

 

 

 

 

 

Displayannonsering brukes til å skape mer synlighet for bedrifter som ønsker å være mer synlig online. Displayannonsering gjennom Google kan du treffe mange potensielle kunder fra hele verden gjennom Google Displaynettverk. Google Displaynettverk inneholder flere tusen hjemmesider som er partner med Google og gjennom nettverket kan du nå en stor mengde av målgruppen din. Ved at annonsen vises gjennom de ulike sidene vil det vekke kundens oppmerksomhet og produktet deres blir mer synlig for potensielle kunder. Displayannonsering er ikke det beste verktøyet for å skape konvertering men den vil hjelpe med å skape mer trafikk på bedriftens hjemmeside og treffer kunden der de er. Displayannonsering vises vanligvis på toppen på blogger og hjemmesider og vises oftest på nettsider som er relevant med ditt produkt. Med displayannonsering betaler du bare når kunden har klikket på banneret.

 

Hvorfor bør bedrifter benytte Displayannonsering? 

Det som er bra med Google displayannonsering er at det er målbare, vi kan måle antall klikk, antall salg som ble gjennomført. Vi får oversikt over hvem som er interessert i produktet og hvem som faktisk vil kjøpe produktet. Banneret vises overalt og kunden vil ofte bli eksponert for annonsen, men det er også en ulempe fordi kundene kan fort bli lei når det blir for mye av det. Får vi lav konvertering eller lite trafikk på nettsiden kan vi remarketing, vi kan for eksempelvis spesifikk rette annonsen mot kvinner, 25 år hvis det er de som virkelig er bedriftens målgruppe og deretter gjør et nytt forsøk.

Det er utrolig enkelt å sette opp Displayannonsering alt du trenger er bedriftens logo, marketing image og catchy headlines og Woops så har du lagd deg en displayannonsering.

 

 

 

Vil du vite mer om displayannonsering klikk her:

Hvorfor jeg valgte å ta bachelor i reiselivsledelse

(Kenya, 2015)

(Kenya, 2015)

(Thailand, 2015)

(Thailand, 2015)

(NY, 2016)

Gjennom digital markedsføring kurset lærte vi at blogging er den nye CV-en. Rundt 80% av arbeidsgivere google deg før de kaller deg på intervju, derfor har jeg lyst til å fortelle litt om meg selv og hva jeg virkelig brenner for. I går fikk vi besøk av Carl Størmer hvor han holdt et foredrag for klassen,det var veldig inspirerende for være helt ærlig. Carl Størmer er markedsdirektør for flyselskapet Norwegian og grunnleggeren for Jazzcode.  Det jeg likte med foredraget var at jeg virkelig så hva Carl Størmer brenner for, han jobber med det han elsker som er Jazz, det fikk meg bare til å åpne opp øynene mine. Han mener at vi må bare følge magefølelsen og driver med det vi synes er gøy og det synes jeg var godt sagt!

For meg synes jeg å reise er utrolig gøy og spennende, jeg elsker å oppleve nye steder og havner i ukjente omgivelser. Å reise til spennende destinasjoner, introdusere kulturen og destinasjonen til andre mennesker er noe jeg brenner for og noe jeg ønsker å jobbe med det i fremtiden.

«Gjennom å bygge en kompetanse innen hva du brenner for, blir det lettere å utføre godt arbeid og fremstå mer attraktiv ovenfor potensiell arbeidsgiver» -Carl Størmer

Jeg mener at hvis du er glad i det du gjør så blir det ting aldri kjedelig. Og være autentisk og mest mulig deg selv tror jeg er noe flere arbeidsgivere leter etter. Det jeg sa til meg selv før jeg valgte reiselivsledelse studiet var at jeg måtte bare følge magefølelsen, så lenge jeg har det gøy og liker det jeg driver med så kommer alt til å ordner seg. Jeg vet fortsatt ikke hvor jeg kommer til å ende opp i fremtiden, men jeg er ganske sikker på at jeg er på riktig spor.

/ Sasi

 

Business Model Canvas for digital økonomien

(Skjermbilde)

Business Canvas Modell er en populær forretningsmodell som bli brukt av mange både norske og internasjonale bedrifter og er anbefalt av Innovasjon Norge. Forretningsmodellen består av 9 blokker som enkelt gir deg oversikt over de viktigste temaene en bedrift bør fokusere på. Modellen er utrolig viktig dersom du ønsker støtte fra banker og potensielle investorer.

Business Canvas model består av disse 9 blokkene: 

  1. Verdiløfte – Hva er det bedriften din tilbyr? Hvilke verdi skaper vi for kundene?
  2. Kanaler – Gjennom hvilke kanaler kan du nå kundene dine,
  3. Kunderelasjoner – Hvordan skal bedriften forholde seg til kundene?
  4. Kundesegmenter – Hvem er bedriften tilbyr tjenester til?
  5. Ressurser – Hva trenger bedriften av ressurser?
  6. Nøkkelaktiviteter – Hvilke aktiviteter må bedriften utføre?
  7. Samarbeidspartnere – Hvem er bedriftens partnere? Hvem er det som kan hjelpe bedriften din?
  8. Inntektsstrøm – Hvor kommer inntekten fra?
  9. Kostnader – Hvilke kostnader har bedriften?

I følge Arne Krokan trenger modellen noen forbedringer, den mangler to viktige punkter som nettverkseffekter og transaksjonskostnader. Modellen er lagd for innovasjon generelt og er ikke beregnet for digital økonomien. Det siste han sa var at vi ikke lenger når kundene gjennom kanaler men vi heller jobber med arenaer. 

La oss si jeg vil starte en online restaurant. Jeg vil forsøke å bruke disse de 9 blokkene og to viktige punkter som Arne Krokan mente modellen mangler til å sette opp forretningsmodell for online restauranten.

Prosjektet skal hete » One- Two- Three-Eat!»

(Skjermbilde)

For å utvide modellen vil jeg tilføye to viktige punkter:

10. Nettverkseffekt – Hvordan kan bedriften skaper nettverkseffekt?

– For å skape nettverkseffekt må vi ha et stort nettverk, jo større nettverket ditt er jo flere fordeler vil du få. Nettverkseffekt handler om at andre i ditt nettverk skaper en fordel for deg. De viktigste redskapene for å skape nettverkseffekter er sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat. Bedriften må være aktiv på disse plattformene slik at vi får flere og flere inn i vårt nettverk. Konkurranse som sørger for at folk deler og liker ting videre er utrolig effektiv for å utvide nettverket ditt.

11. Transaksjonskostnader – Hvordan kan vi senke transaksjonskostnadene for kunden?

Vi kan senke transaksjonskostnadene ved å benytte Cookie på hjemme siden for å overvåke forbrukeradferden, dette vil fortelle oss masse om kunden, hvilke rett som blir mest likt osv. Opplysningene vi får av kunden kan vi benytte til å skreddersy tilbud og kampanje. Vi kan tillate kunder til å kommentere eller gi oss anmeldelser på hjemmesiden som gjør at det skaper tillit hos forbrukerne. Det er enkelt å senke disse kostnadene og  bare noen enkle tiltak som må til.

Min mening om Business model Canvas er at modellen er enkel å forstå og ikke minst enkel å tas i bruk. Det gir deg oversikt over de viktigste punktene og det er enkel å komme i gang med ideer. Det Arne Krokan sa var at modellen manglet noe og det er jeg helt enig med. Vi lever i et samfunn hvor digital økonomien har tatt over og det er viktig at forretningsmodeller tilpasser generasjonen vi lever. Det er viktig at vi ikke glemmer nettverkseffekter og transaksjonskostnader fordi disse er de viktigste temaene dersom det kommer til digital økonomien.

 

/Sasiwimon Saenkham

Les mer om Business Canvas Model her: Innovasjons Norge

Du kan enkel laste ned modellen her: Strategyzer

 

Delingstjenester YES or NO?

(Bilde: Pixabay)

Det er ingen tvil at delingsøkonomi har fått stor suksess både i Norge og ikke minst i utlandet. Selskaper som Uber, AirBnb og Nabobil har tusenvis av brukere som benytter deres delingstjeneste. Nabobil som er et norsk selskap som har nå i dag 50.000 brukere, 1300 biler for utleie. Delings trenden resultat av utvikling av ny teknologi og digitalisering.

Mange benytter delingstjenester er fordi det er enkelt, billig og det er lave transaksjonskostnader.Jeg mener selv delingstjenester som Uber og AirbnB er en smart og innovativ løsning for dagens samfunn. Vi lever i et hektisk samfunn å spare tid er viktig for oss. Digitaliseringen og effektiv kommunikasjonsmiddel har gjort at bedrifter ser muligheter til å utnytte ressursene som er tilgjengelig og skaper en tjeneste som alle kan ha nytte av. Hovedmålet med dette innlegget er at jeg skal drøfte argumenter for og mot delingstjenester, derfor har kommet jeg opp med fem punkter som kan sette delingsøkonomien under kritisk vurdering.

Punkt 1. AirBnB gjør at færre folk vil selge bolig i Oslo. 

– Dette kommer av å leie ut sine privateiendeler kan ses som en «business». Er du ofte ute på reise kan du hyppig leie ut leiligheten din. Dette kan du tjene gode penger på og det kan skape problemer for boligmarkedet. Mindre vil selge boligen fordi de kan tjene godt på å leie det ut. Det er allerede altfor få bolig som er til salgs og det kan bli færre.

Punkt 2. Det tar tid å endre lovverket i Norge

– Som Arne Krokan sier så er lovene i Norge utviklet for industrisamfunnet. Endring av lover og regler for å tilpasse delingsøkonomien kommer til å ta tid. Derfor har delingtjenester skapt mye strid i norske lovverket og arbeidsmiljøloven. Kjøring uten løyve resulterer bot og sjåfører blir avskiltet. Jobber du som Uber- sjåfør får du ingen pensjon, feriepenger eller sykepenger. Det er ingen faste arbeidstider. Fortsetter dette vil det føre til utrygt arbeid og uforutsigbarhet i arbeidslivet. Delingsøkonomi gjør det vanskeligere for myndighetene å skatte fordi det er vanskelig å ha oversikt over alle oppdragene som ble utført. Har du selv lite oversikt over dine oppdrag og unnlater å levere skatte oppgaver kan du lett få skattesmell.

Punkt 3. Truer eksisterendenæring 

– Taxinæring og hotellnæringen føler seg truet. Vi som har brukt Uber og Airbnb tidligere vet at disse delingtjenestene er en billigere alternativ av taxi og hotell. Forbrukerne ser mange fordeler ved å bruke delingstjenester dermed føler eksisterendenæring seg truet. Mange valgmuligheter gjør at det skaper forbrukermakt og det utfordrer taxi – og hotellnæringen til å utvikle og forbedre seg.

Punkt 4. Delingstjenester er utviklet for storbyer som London og New York. Har lille Oslo virkelig behov for dette? 

– Vi som bor Oslo har utrolige bra kollektivtransport løsninger. Med Ruter kan vi komme oss fra punkt A til punkt B på 5 minutter. Den trafikken vi går gjennom i Oslo er ingenting i forhold til London og New York. Om sommeren kan vi sykle gjennom Oslos gater med bysykkel. Vi har sinnsykt gode transportløsninger som er billig og raskt som gjør at vi egentlig kan leve uten Uber.

5. Hva om det blir for mange tilbydere? 

Uber er jo en substitutt for Taxi, Nabobil er den nyeste transportløsning. Vi som forbrukere har så mange valg å velge mellom. Hva skjer når det blir for mange valg å velge mellom? Hva kommer til å skje hvis altfor mange starter å leie ut sine privateiendeler? Jeg tror markedet kommer til å bli ubalansert og det kan forårsake altfor mange tilbydere enn etterspørsel. Taxinæringen kommer til å gå konkurs fordi de må sette ned prisene sine.

(skjermdump)

Hvorfor Uber, Airbnb og Nabobil?

Som sagt er delingstjeneste ganske enkel å komme seg i gang og det gjør hverdagen vår lettere. Brukere kan bestille tjenester gjennom Apper og betalingsprosessen er utrolig raskt og enkelt. Det er billigere enn Taxi og Hotell, ikke minst å leie privatbiler er mye billigere enn å kjøpe en splitter ny bil.

Disse tjeneste gir lave transaksjonskostnader ved å vise tilgjengelige biler i nabolaget og leiligheter som er nærmest deg eller destinasjonen du ønsker å besøke. Søkemotorer som gjør at vi kan enkelt filtrere våre ønsker og senker søkekostnaden.

Det er ratingssystemer som gjør at vi som brukere kan benytte til å vurdere valgene og hjelper oss med å velge en riktig utleiere.  Innen delingsøkonomi er tillitt et viktig tema, den som leier og utleiere må ha tillitt til hverandre for at dette skal fungere. Goder anmeldelser og kommentarer skaper trygghet og tillitt. Et ratingssysstem er et viktig komponent og på den måten skapes forbrukermakt.

Delingsøkonomi har skapt nye muligheter innen arbeidslivet. Tradisjonell 9-5 arbeidstiden blir brutt. Her blir arbeidet gitt som et oppdrag, og du velger selv hvor mange oppdrag du ønsker å ta for deg. Det er en miljøvennlig løsning fordi færre kommer til å se nytte til å kjøpe en bil når de kan enkelt og billig leie en privatbil fra andre. Dette kan være med å minske CO2-utslipp.

Det er både negative og positive sider med delingsøkonomi, men jeg er helt sikker på at det delingsøkonomien ikke kommer til å forsvinne. Den vil vokse i fremtiden og vi må bare tilpasse oss til det. Ting endrer seg mye raskere enn tidligere, ny teknologi vokser frem og digitalisering endrer hele samfunnet vårt. Vi må bare godta at disse endringene som oppstår og heller være løsningsorienterte slik vi kan tåle både den negative og positive utviklingen delingsøkonomien utsetter oss for.

 

/ Sasiwimon Saenkham

Kilder:

Krokan, Arne: «Det friksjonsfrie samfunn – Om utvikling av nye digitale tjenester» 2015,  1.utgave.

http://www.aftenposten.no/brandStudio/Hvorfor-tar-AirBnB-og-Uber-av-na-180b.html

http://www.dn.no/grunder/2016/09/08/2124/Delingskonomi/fra-0-til-50000-p-ett-r

http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2016/09/20/0751/Delingskonomi/nordmenn-er-blitt-storbrukere-av-delingstjenester

http://www.nettavisen.no/na24/politiet-na-er-uber-ulovlig-i-norge/3423279444.html

http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Uber-er-ikke-delingsokonomi-309536b.html

Apple Music

Musikk gikk fra å være privat goder til kollektiv goder. Da jeg var ca. 13 år gikk jeg rundt med MP3 i hånda hvor jeg hadde med overalt. Som ei liten jente var jeg veldig glad i å høre på musikk og finne ny musikk som kunne lastes ned på MP3 min.

Nedlastning av musikk på den tiden var ganske tungvint i forhold til per dags dato. I dag kan du nedlaste musikk direkte på mobilen hvor hen du er så lenge du har tilgang til internett. I dag bruker jeg musikk tjenesten Apple Music som er utrolig enkelt å håndtere. For kun 99 kr i måned har du tilgang til tusenvis av sanger og albumer som du kan lytte til. I videoen nedenfor skal jeg vise dere hvor enkelt å bruke Apple Music tjenesten.

Har du en Android mobil kan du bare laste ned Apple Music App på Google Play så vil du få tilgang til tusenvis av sanger.

Musikk gikk fra å være fra liveshow av Bach, Mozart og Beethoven til CD og MP3- spiller hvor du kan høre samme sang om og om igjen, det ble til private goder hvor vi kan ta med oss overalt. Vi eide både musikken som var i MP3- spilleren og selveste MP3-spilleren.

I dag eier jeg ikke noen musikkfiler i det hele tatt men jeg leier det av Apple Music. Jeg betaler 99 kr hver måned for å nedlaste musikk på iPhone. Jeg har tilgang til å høre alt det Apple music har å tilby og hvis jeg avslutter abonnementet vil musikk forsvinne automatisk fra iPhonen.  En slik løsning kalles «strømmemodellen» eller streamingtjeneste.  Du kjøper tilgang til tusenvis av sanger. De mest kjente streamingtjenestene er Spotify, Tidal og Apple Music. I filmbransjen er det definitivt Netflix.

Største fordelen med streamingtjenester er at det ble mindre piratkopier og musikere og skuespillere for betalt for dere verk. Jeg husker at det var utrolig enkelt å finne gratis musikkfiler og filmer på nettet tidligere. Streamingtjenester hindrer at det ligger mindre gratis musikk filer og minsker fildeling på nettet.

Sasiwimon Saenkham

Kilder:

Krokan, Arne: «Det friksjonsfrie samfunn – Om utvikling av nye digitale tjenester» 2015,  1.utgave.

http://www.apple.com/apple-music/ 

 

Jeg blir erstattet av en maskin

Dagens blogginnlegg skal hovedsakelig handle om ny teknologi og hvordan den forandre vår hverdag og arbeidslivet. Jeg tar i utgangspunkt det jeg synes er interessant fra første forlegningen i dag av Arne Krokan.Som alle vet oppstår det digitalisering og ny teknologi hele tiden innen alle mulige bransjer. Bedrifter ønsker å tilpasse sine omgivelser og  omgivelsene er nå omringet av teknologi utvikling.

De som har vært og sett på min introduksjonsvideo på om meg siden vet kanskje at jeg jobber på Bring Cargo AS som folk flest kjenner som Posten. Her jobber jeg som terminal medarbeider hvor jeg losser og sorterer gods. På min avdeling står det ca.5-6 personer som sorterer gods som skal videre sendes til hele Norge. Men dette skal det bli slutt med for i september 2017 kommer vi til å bli flyttet til den nye logistikksenteret, hvor det er dobbelt så stor som nåværende terminalen. Den nye terminalen tilsvarer 16 fotballbaner, Bring og Posten brukt 1,5 milliarder kr på dette logistikksenteret. De har satset på en gigantisk maskin som sortere gods og deretter frakte det videre til ulike avdelinger. Istedenfor 6 mennesker som skal sortere godsene blir det en gigantisk sorteringsanlegg som skal gjøre denne jobber for oss. Og da lurer dere sikkert på, hvor skal stakkars meg være eller mister jeg jobben?

Svaret er da jeg vet ikke, ikke en gang sjefene vet det. Vi ble tilkalt til et personalmøte hvor vi ble fortalt om denne fantastiske terminalen og denne geniale sorteringsanlegget, men enda var sjefene fortsatt usikre på hva som skjer med oss videre. Det vi fikk klar beskjed om var at det vil oppstå en stor forandring i arbeidsprosessen og at vi må lærere oss å takle forandringene som kommer vår vei, fordi forandringer vil oppstå hele tiden i Bring og Posten. Det er jeg veldig enig i, vi må bare godta at det skjer forandringer hele tiden i arbeidslivet og i livet generelt. Vår verden blir mer og mer digitalisert og ting utvikler seg mye raskere enn tidligere. Ny teknologi vil oppstå hele tiden for å forenkle vår hverdag og ikke minst endrer måten vi arbeider på. Noen av jobbene i dag vil forsvinne om noen år fordi teknologien som kan erstatte oss mennesker, men det kan også oppstå nye jobber og nye jobbmuligheter.

For meg var det litt skremmende at Bring hadde satset på et nytt sorteringsanlegg, det første som kom i hjernen min da jeg fikk høre det var at jeg måtte finne meg en ny jobb. Tanken om å minste min nåværende jobb dukket opp med en gang. Fordi maskin er bedre enn oss mennesker, den er mer effektiv og mer nøyaktig enn oss mennesker, selvfølgelig vil sjefene satse på sorteringsanlegget istedenfor arbeidskraften vår. Etterhvert fikk jeg snakket litt med mine kollegaer som fikk meg til å tenke at maskinen kan ikke gjøre all jobben alene, den trenger også vår hjelp til å plasser godset på maskinen. Jeg ble ganske lettet da jeg innså at maskinen trenger vår hjelp også, for jeg var livredd for å bli erstattet av maskinen.

 

Sasiwimon Saenkham

Kilder:

Netthandel.no: https://netthandel.no/bygger-gigantisk-terminal/ 

Krokan, Arne: «Det friksjonsfrie samfunn – Om utvikling av nye digitale tjenester» 2015,  1.utgave.
Krokan, Arne: » Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi» 2013, 1. utgave